KJØRMES KNUD.

»Kjørmes Knud'

han holder herud'

med hans fir' hwid' Sud'.«

_Buendmandssej'._

Kjørmes Knud, hør ham tud

te hans krid-hwid Stud,

nær han swinger hans Swøef fra Nordowst om dje Snud!

Kjørmes Knud med hans Stud

sætter sni øwer Fur

saa det knarker af Frøst fræ dje Bringstykk og Pud.

Kjørmes Knud, Kjørmes Knud,

a haar tit høt dæ tud

som i Daa, nær æ Rim den vild blind mæ mi Rud.

Kjørmes Knud, Kjørmes Knud

sikken Vejlo derud!

I haar Snø i jer Skjek bode dæ og di Stud.

Kjørmes Knud, Kjørmes Knud,

det war faale te Stud,

søn det wolmer og kwolmer med Snø fræ dje Snud.

Kjørmes Knud, Kjørmes Knud,

faa da Hold paa di Stud;

tho æ Himmel den stor i jen Toeg for mi Rud!

Kjørmes Knud, Kjørmes Knud,

ka du skjøtt dæ derud,

tho do hwister med Halmstakk som anner med Klud.

_Øwr_ æ Møn! Læd no vær!

Ka do ogsaa kjør dær!

Hwem haar røjt dæ di Stud, da do sidst haaj em fræ.

Kjørmes Knud, med di Stud

kyr do twat for mi Rud

med en Stjat lisse laang som fræ Naur og te Bur.

Kjørmes Knud, vælt derud

no æ Skorsten si Tud,

saa Gud naadigen spaar jen æ Taag po æ Mur!

Kjørmes Knud kjørr med Stud

twat paa Marker og Mur,

øwer Knold, øwer Kjar, øwer klukkendes Tud,

Kjørmes Knud, Kjørmes Knud.

Hej! no skjenner hans Stud

og tar Herred og Sown i jen brølendes Fur!

[Anm.:

_sætter sni øwer_, sætter skraas over;

_Skjek_, Skjæg;

_faale_, farlig; _wolmer_, ryger;

_skjøtt dæ_, vare dig; _hwister_, smider med; _røjt_, røgted;

_twat_, tværs; _Stjat_, Vognstang; _Tud_, Tude, Pibe; _æ Taag_,

Taget;

_Tud_, lukket Trærende under Engveje; _skjenner_, løber løbsk.]

11/8 1916.

* * * * *